Hundepass som gikk til helvete...



 

Første gang æg skulle passe den nye hunden til mamma og pappa var det ikkje bare æg som var nervøs. Det var så vidt æg fikk lov å passe nybabyen demmes. Gullongen, banet, kjærligheten, lillevalpen. Foreldran mine var  og E rett og slett nyforelska i hunden og selvsagt livredd for at nåkka galt sku hende han, det e alle i familien. Alle elske den søte Alaska malamut valpen. Lille nydelige Nilaq Jack på 44 kilo, i dag 50 kilo faktisk.

Uansett.

Mamma og pappa lar sæg ganske fort stresse. Det e inga hemmelighet, det må ligge i demmes DNA eller nåkka. Så i utgangspunktet var dem stressa før at æg i det heile tatt skulle passe hunden i 3 daga, men fordi pappa var full av influensa og greide ikkje trimme med bikkja så gikk det greit å sende hunden tel Tromsø. Altså tel mæg.

Det e klart at når man passe en 44 kilo stor hund så må man også ha en stor bil, nåkka som æg ikkje har,..... så da sku æg få låne bilen tel gamlingan. Dettan stressa opp ho mamma nåkka sånn inn i helvete, fordi det betydde at vi måtte bytte bila, og ho mamma HATE å kjøre bil.... Og ihvertfall andre sine bila... Spesielt når min bil e en Toyota Corolla 96 modell med riper både hær og dær, og en litt merkelig lyd baki som æg ikkje heilt veit ka kjæm av enda, men menm...Og demmes bil e en sånn derre splitte ny.....ja... med GPS, TV, kamera og rygge funksjon. Dåkker skjønne, en sånn bil der du egentlig bare kan læne dæg telbake og sove fordi biln tenke før dæg....

He he.... ihvertfall æg beroe modern med at Toyota e gode biler, dem går og går, bare husk å ikkje lås nøklan inne i bilen! Fordi det går ann.... Og ka ska dåkker med en splitte ny bil på den lille øyholmen dåkker bor på egentlig? Så korte avstander imellom alt! Det har ikkje æg nåkka med...... fikk æg tel svar, sånn høvelig! 

Men så blei det slik at vi bytta bil, og hunden fikk komme på besøk tel byen. Alle var glad!

Og det blei jo veldig koselig.

Vi jogga, gikk tura, trente på lydighet og sosialisering.....sånn derre Cæsar Milan opplegg.... Hunden sov om natta, alt gikk heilt fint! Mamma og pappa sku komme til Tromsø med ferga ( Ja fergeforbindelse mellom Vengsøy og Tromsø sånn foresten ) 3 dager etterpå.

Så sku æg og Nilaq gå vårs første skitur.

Fjellski.

Stålkanter og hund. I fart...... ja.

Det gikk jo som det måtte gå akkurat det! Æg kjørte selvfølgelig på hunden og skien traff poten sånn at han fikk et KUTT!! Ikkje før å overdramatisere, men det føltes nesten som verden gikk i tusen knas! Ka ville pappa si? Ka ville det koste å lappe hunden sammen? Æg blei som gamlingan bruke å sei: JÆVLIG STRESSA.

Uansett dro tel dyrelegen..... betalte 3000 norske kroner, fikk beskjed om at hunden måtte bruke nakkekrage sånn at han ikkje tyggde opp stingan på poten! Æg tenkte med mæg sjøl.... Neeeeeiiii koffør sku hunden tygge på stingan? Han e no ikkje heilt dust heller.... hæ? Æg klarte å holde kragen på han på natta, han sovna tel slutt og stingan fikk være i fred.

Neste dag begynte hunden å skrike og bære sæg,  så naturlig nok tok æg nakkekragen av han.... og det hjalp.

Så ringte telefonen. Det var han pappa og han va DRITTSTRESSA ! FORDI han stod på ferga med den vakre gamle biln min, ho mamma, ho bestemor og han bestefar på tur inn til Tromsø..... og fikk FAEN ikkje start på biln! Æg tenke - GUD, hvis du finns? hjelp mæg ut fra dettan... værsåsnill?  - Da hadde min kjære pappa ignorert den derre pipelyden som gamle bila av og til gjør... du veit når du glømme å skru av lysan, ergo så kan batteriet bli flatt... hvis fergeturen tar 30 minutt, og det gjør den..... Så når dem sku kjøre av ferga etter 30 minutt, så var batteriet flatt! Faen ikkje min skyld..... men neida det hjalp ikkje, dettan var og blei MIN skyld! he he... i følge gamlingan! I samme øyeblikk tasse lillehunden frembak et hjørne og ser på mæg med søte øya og har selvfølgelig ALLE FUCKINGS STINGAN I KJEFTEN! Dettan skjer mens pappa kjefte på mæg i andre røret av telefon... Panikktilstand inni hauet mett... hjeeeelp, ka gjør æg no? Æg skal på jobb om 3 tima, gamlingan kjæm sæg ikkje av ferga, hunden må TYDELIGVIS til dyrelegen igjen, og æg må ringe sjefen min å høre om å få bytta bort aftenvakta mi, da æg ser før mæg resten av dagen... Den nasjonalromantiske opplevelsen med trekkhunden på ski var blitt tel et mareritt!

Heldigvis så ordna alt sæg... sjefen min flirte og ba mæg være snill å skrive et blogginnlegg om dettan en gang, fadern fikk heldigvis skyss inntil byen med nån andre ( samt at han kjøpte mæg et splitte nytt batteri til biln ) besteforeldran mine holdt på å flire sæg ihjel, hunden var forsikra og fikk nye sting og ny NAKKEKRAGE! Og heldigvis fikk han komme hjem til far..... så da var alt i orden. 

Puuh..... I mett forsvar....... he he, nei ikkje nåkka vits... Dettan e sånne ting som skjer med familien Johansen. Et helvete mens det står på, men 6 mnd etterpå.... kan æg flire av det. 

Nesten.

4 kommentarer

trofefrue

06.07.2015 kl.01:32

En ulykke kommer sjelden alene! Hahaha for en historie :D Tror jeg hadde blitt LITT stresset selv :D Godt at det gikk bra til slutt ;)

Vanja

06.07.2015 kl.10:05

Æ hold på å flire mæ ihjæl... 😂😂😂

lykkeogbullshit

06.07.2015 kl.12:55

Vanja:
he he, ja æg kan flire no!

lykkeogbullshit

06.07.2015 kl.12:56

trofefrue: ja det tok bare av den dagen! :-P

Skriv en ny kommentar

lykkeogbullshit

lykkeogbullshit

29, Tromsø

Dame 29. Artig, snill og omsorgsfull "jente" som like å trene, gå fjelltura, spille gitar og synge. Æg ønske veldig gjerne å være en livsnyter og gjør mett beste kvær dag før å ha ei positiv innstilling tel d meste :-) Æg håpe æg kan spre litt lykke tel nån der ute, hadde blitt inderlig glad om æg hadde klart å "redde" nån sin dag ved nåkka æg har delt på bloggen. Æg tar ikkje mæg sjøl høytidelig og kommer aldri tel å gjøre d ( håpe æg) så æg blir å dele d meste... både lykke og ja..... bullshit.

Kategorier

Arkiv

hits